Etter å ha lest meg gjennom analysen av læreplanen i Norsk er det et avsnitt som virkelig bekymrer meg:
"Det overrasker oss noe at det etter 2. årstrinn mangler konkrete mål for at elevene skal kunne lese og at de skal kunne skrive. Vi synes at mål som bruke enkle strategier for leseforståelse, eller bruke bokstaver og eksperimentere med ord (ibid.:44) tilslører målet om at elevene skal kunne lese og skrive."
Jeg visste jeg at man bare hadde en sjanse til å være med på leseopplæringen i den norske skole, men at man var i alvorlige vansker allerede når andre klasse var over var jeg ikke klar over. Og det er dessverre grunn til bekymring.
Når jeg i tillegg finner artikkelen om hvordan 5. klassingene i Norge gjør det på leseferdighet på nasjonale prøver kan man virkelig bli mørkredd. Hver fjerde femteklassing i Norge havner på dårligste leseferdighetsnivå.
Og det stemmer faktisk godt med de erfaringer vi har fra fjernlånsavdelingen ved fylkesbiblioteket. Vi har mange skoler i Nordland som lånere. De låner bokkasser når de har spesielle leseopplegg, klassesett for felleslesing eller konkrekte titler. Felles for utlånet til skolene i Nordland er at vi i større og større grad må ty til lettlestbøker oppover i klassene. Fordi leseferdighetene rett og slett er så dårlige at mange elever ikke makter å lese en vanlig bok tilpasset den aldersgruppen de befinner seg i.Ofte må vi også suplere med lydbøker for de aller svakeste elevene.
I 2010 var det nasjonalt leseår - et leseår med hovedfokus på voksne lesere. Målet var å skape større aksept for voksne lesere uten leseferdigheter, øke kompetansen på tilpasset litteratur hos bibliotekene og å senke terskelen for å få folk til å besøke biblioteket.
I følge tall fra LO er det 12 ganger større sjanse for at du faller utenfor arbeidslivet om du har svake leseferdigheter. Ikke rart at LO fikk 5 millioner kroner til et leseprosjekt blant sine medlemmer.
Så hva er vi om vi ikke kan lese? Dessverre er vel svaret "tapere" - tapere i arbeidslivet, tapere på sykefraværsstatistikken og tapere sosialt.
Hvofor det ble sånn?
Hvordan fikk vi så mange voksne som ikke kan lese?
Hvordan er det mulig å gå ut av den norske skolen uten å kunne lese?
Dessverre sitter jeg ikke med svaret, men finner jeg det skal jeg dele det med dere.
Littertur utover NF-rapport 2/2008:
http://www.dagsavisen.no/kultur/article467576.ece
http://www.dagsavisen.no/kultur/article458809.ece
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article514858.ece
Jeg har inntrykk av at barneskolen (der jeg har to av mine søte små, en i andre og en i tredje klasse) er veldig opptatt av dette med leseferdighet. Ungene mine har leselekser hver ukedag, hvilket ofte er en kilde til strid i heimen. Leksene er, pardon my french, fy f... så kjedelige, både for store og små. Og de har lest dem før, minst én gang, på skolen. Jeg er ikke så begeistret for akkurat den tilnærmingen der til lesing. Hvis lekser skal være et kjernevirkemiddel når ungene skal lære seg å lese, så ramler unger med lite oppfølging hjemmefra selvfølgelig helt ut. Og de øvrige kjeder seg flate.
SvarSlettFørste året var verst, da leste de ikke engang orntlige ord, bare fe fo fa og ymse andre rare stavelser. Jeg stilte et stort spørsmålstegn ved dette, og fikk til svar at ungene skulle lære seg ordbilder utenat. Det er sikkert vel og bra, men utfordrer på ingen måte lærelyst, eller i dette tilfellet leselyst. I steden har man på et tidlig stadium klart å lære ungene at 1) Lekser er kjedelige
2) Når man leser, er ikke målet å få bokstavene til å danne forståelige ord, men bare å få munnen til å uttale lyder som tilsvarer bokstavene.
3)Det nytter ikke å gjøre godt arbeid i skoletida, lekser blir det uansett.
Nåja. De har nå lært seg å lese, en av dem leser store mengder tekst på en frivillig basis. Leseleksene hennes hopper vi over de fleste dagene i uka. Hvis mengdetrening er noe av poenget lærer hun bedre av å lese det hun har lyst til. Antagelig får hun inn ordbilder på den måten også. Bare at de faktisk er ordentlige ord. Og kanskje får hun bygd seg opp et ordforråd på kjøpet, og lærer litt tilfeldige ting om emner som intresserer henne; for tida er favorittene seriebøker om ponnier og et lite hefte om hva som skjer når vann fryser til is og smelter igjen. Det har hun lånt på skolebiblioteket ;)
Hey, nå sa jeg visst noe som handler litt om situert læring her! All denne pedagogikken begynner visst å bite på meg...
Og mens vi er inne på det - på skolen skal man alltid lese noe for å lære noe, aldri for å bare kose seg. Så har man hatt et prosjekt om rusmidler skal man finne en bok som handler om alkohol, gjerne om en gutt og boken skal passe for sjette klasse og aller helst være av en norsk forfatter. Jaja - kanskje finner vi en bok, men den er ikke nødvendigvis lesverdig
SvarSlett----> Applaus for oss som lærer barna gleden over å lese, selv om det betyr at vi hopper over leseleksen :-)
Det kan være stort alderssprang mellom når unger knekker lesekoden. Noen leser Harry Potter som seksåringer, andre er 7-8 før de forstår hvordan bokstavene blir til ord som gir mening. Her må tilpasset - og framfor alt lystbetont - opplæring til! Jeg er tilhenger av Donald og kule faktabøker med enkel tekst for de minste. Det gjelder å finne det som kan vekke barnets motivasjon til å lese, som ponniene til Magnhilds håpefulle. Unger har gjerne et eller annet de er fascinert av, traktorer, dinosaurer, romstasjoner... Det er ikke alltid lett, særlig om ikke hjemmet støtter opp. Men barneskoler som satser på skolebibliotek, og skolebibliotekar, må ha bedre støtte i dette arbeidet enn skoler som bare har noen bøker i ei bokkasse eller to, og ingen formidlere. Og seksåringen som leser Rowling må for all del slippe Ola ser sola og heller få lese akkurat det hun eller han vil. Med ros og interesse fra læreren som gjør at de vil lese enda mer.
SvarSlettGreit å få del i dine erfaringer med leseopplæringa i skolen. Den bekrefter dessverre at det står dårlig til med rikets tilstand.
SvarSlettI den siste av Dagsavisens artikler du linker til, kommer Peder Haug med ei melding om "at skoler hvor elevene gjør det dårlig på nasjonale prøver kan utvikle seg til taperfabrikker." Peder Haug står bak den tredje rapporten i vårt pensum - den om tilpasset opplæring. Kanskje noen svar her?
Noen av dine spørsmål svarer Magnhild befriende på. Herlig kommentar. Og ja - du (Magnhild) "avslører" god sosiokulturell forstand på læring. Her ligger teoriens forklaringer på hvorfor. Gode, praktiske tilnærminger har både Magnhild og Ellen.