Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

Nå jobber ikke jeg ved en skole, så jeg har litt problemer med å svare på akkurat det oppgaven spør om. Men jeg tar sjansen på å si noe litt på siden av dette som kanskje muligens likevel passer til overskriften til slutt.

Jeg har vært på besøk i en del skolebibliotek i grunnskolen i Nordland og hjulpet de/den bibliotekansvarlige i gang med ulike biblioteks relaterte ting.

Flere skoler har satset på skolebibliotek det siste året og fått hjelp til innredning av skolebiblioteket og ikke minst veiledning i å bruke bibliofil. Bibliofil er det programmet som brukes når de skal registrere samlingene. Bibliofil bygger på katalogiseringsreglene og klassifikasjonsreglene som er grunnpilaren i en bibliotekars utdanning. Programmet er ikke selvforklarende snarere kryptisk og det hjelper med gode basiskunnskaper for å kunne utnytte programmet på best mulig måte.  Søking og gjenfinning er viktig og som kjent får man aldri mer ut av et søk enn det man registrerte inn.

Disse som sitter som bibliotekansvarlige ved grunnskolene er lærere som har noen få tilmålte timer for å drive bibliotek. De har ikke basiskunnskaper i å katalogisere eller i å bruke bibliofil. Noen få heldige har vært på kurs, men langt fra alle. De har lite dokumentasjon og mangler ofte brukermanualen til programmet.  

Så hva gjør man når man skal prøve å hjelpe disse som har fått et helt bibliotek i fanget, de har lite tid avsatt til arbeidet og de mangler kunnskaper om det de skal gjøre?

Jeg har brettet opp ermene og prøvd å starte med begynnelsen. Vise enkle grunnprinsipper for katalogisering, ta noen snarveier min gamle katalogiseringslærer ville fått astmatiske anfall av og hele tiden bruke mantraet ”brukeren i sentrum”. Gjøre det enklest mulig uten at man mister den gjenfinningen man trenger i et lite skolebibliotek. Jeg kaller det minimumskatalogisering, men det fungerer i små skolebibliotek, heldigvis. Dette arbeidet gjør at skolebibliotekene kan få fungerende kataloger for sine brukere.

Er man i tillegg så heldig at rektor bruker litt penger på å innrede skolebiblioteket og ikke minst et budsjett til innkjøpt av bøker og annet egnet materiale så kan biblioteket bli et sted for læring som kan brukes av elevene. Og ikke bare et sted der man oppbevarer gamle bøker og stoler og bord man har til overs.

Men tilbake til overskriften.  Hvorfor satser ikke skolene mer på biblioteket enn de gjør. Hvorfor ansetter de ikke personer som kan dette, som kan drive et skolebibliotek slik et bibliotek er tenkt?
 For et skolebibliotek bør alle skoler ha, selv om loven bare sier ”tilgang på skolebibliotek” og hva er vel mer praktisk enn å bruke skolebiblioteket til egen læring?

Har skolebiblioteket godt fungerende katalog vil elevene også lære å søke i katalogen for å finne det de trenger. De vil lære kildekritikk og de vil kanskje til og med lære at wikipedia og nett ikke nødvendigvis er det eneste man bør forholde seg til. At det utrolig nok finnes mye mellom to permer som fremdeles er brukbart!!!