Politikk, sensur og barnebøker

Hvorfor kan vi stadig lese om politikere som er oppbrakt over billedbøker, barnebøker eller ungdomsbøker? Ikke bare er de oppbrakt, de ønsker å sensurere det de ikke liker.

Det som er morsomt (eller kanskje heller tragisk) er at disse politikerne ofte ikke en gang har lest boka de kritiserer, de har bare lest om den. Det er heller ikke til å komme i fra at disse politikerne som oftest kommer fra Frp.

Inge Håvard Aarskog har faktisk lest billedboken "Glassklokken", det skulle da også bare mangle siden det koster relativt liten innsats å lese den. Han mener boken er meningsløs, og det må han jo gjerne mene. Jeg har lest mange meningsløse bøker uten at jeg har hatt behov for å skrike det ut i dagspressen eller heve stemmen for at bøker jeg ikke liker bør sensureres.

I følge Aarskog bør ikke barnebøker inneholde noe om døden, være for abstrakte, ta opp homofili, ha et politisk og samfunnssmessig budskap, inneholde banning eller fronte komersielle produkter.
(Linkene viser til de bøkene Aarskog henviser til)

Aarskog har ikke lest ungdomsboken Teodor Sterk, men siden den blant annet handler om Skrittpartiet og formannen i partiet Sivert Jensen mener Aarskog på ramme alvor at kulturministeren må inn å styre Kulturrådet slik at boken ikke blir kjøpt inn på innkjøpsordningen for barne- og ungdomslitteratur.
Man harselerer ikke med Frp eller Dronning Siv må vite... Jeg ville forresten gjerne  møtt den 12-åringen som skjønner linken mellom Frp og Skrittpartiet sånn uten videre. De aller fleste som er i målgruppen for denne boken vil rett og slett lese den som en morsom og ekstremt blodig fortelling.

Verden er ikke bare teddybjørner, solskinn og sommerfugler. Har vi først forvillet oss inn på sensurens trange vei møter vi virkelig problemer. Måtte Aarskog aldri få noe han skulle sagt innen bokbransjen i Norge. Ikke fordi han ikke har rett til å mene det han vil, men fordi jeg er i mot sensur.

Tror jammen min gode venn Gris skal få lese Glassklokken for meg en gang til  :-)

Her finner du forresten artikkelen om du skulle ha lyst til å lese den!

Noe positivt eller noe jeg har lært

For å begynne med det siste først. Jeg har nå faktisk lært å opprette en blog.

Ikke for det, jeg hadde faktisk  klart det på egen hånd. Så om jeg har lært noe kan vel på en måte diskuteres. Jeg innrømmer glatt at jeg aldri har vært fasinert av dette med blogging og at jeg for lenge siden har funnet ut av det ikke er min "greie".

Joda - det hender jeg sniker på bloggene til perifere venner - men for å være ærlig blir det ofte med skrekkblandet fryd jeg leser disse bloggene.  Noen legger ut det utroligste og jeg får litt "pute-foran-ansiktet følelse" når jeg leser. Så nei, jeg har faktisk aldri vurdert å starte opp med egen blog.

Min sønn spurte meg for en tid tilbake om hvorfor jeg ikke blogget og svaret mitt var ganske enkelt at jeg ikke hadde noe å melde. Dessuten er jeg gjerrig på tiden min. Derfor finner dere meg som oftest med "snabelen" i en bok.

Skal jeg komme med noe positivt må det  være at det var utrolig hyggelige å få litt nærkontakt med de videregående skolebibliotekarene. Jeg var jo på fellesmøtet deres sist og kommer nok til å fortsette med det.

Da er jeg altså blitt en tvungen blogger!